UnlockedEn Psiphon-blogg

Den nye normalen for det iranske folket: Respons i befolkningsskala på kommunikasjonsforstyrrelser på statlig nivå

15.5.2018 - 15 min lesetid

Oppdatert: 26.9.2021

I desember 2017–januar 2018 brøt det ut protester over hele Iran med krav om endring i landet. I motsetning til protestene i 2009, kjent som Den grønne revolusjonen, involverte denne sivile uroen mange iranere som tidligere ikke var tilknyttet noen politisk opposisjonsbevegelse. Som svar innførte den iranske regjeringen blokkeringer av Telegram og Instagram i landet. For å få tilgang til disse applikasjonene og omgå sensur, strømmet iranske brukere til verktøy som Psiphon. For å belyse disse protestene og den påfølgende økningen i brukere, har Psiphon samlet inn og analysert nettverksdata fra før, under og etter protestene. Disse dataene har blitt kombinert med en forståelse av den politiske, sosiale og økonomiske situasjonen i Iran for et dypere innblikk i hvordan internettilkobling og -frihet påvirker det iranske samfunnet som helhet. Til syvende og sist har denne blokkeringshendelsen bevist viktigheten av Internett og tilgang i Iran, og belyst de økende tekniske evnene og omfanget til det iranske sensurregimet.


Hovedobservasjoner

 Den 28. desember 2017 brøt det ut protester i den nordøstlige byen Mashhad; mindre protester oppsto også i de nærliggende byene Neyshabour og Kashmar. Selv om protestene i utgangspunktet krevde løsninger på økonomiske vanskeligheter, dekket de etter hvert sosiale spørsmål som korrupsjon, presidentskapet til Hassan Rouhani og Irans involvering i utenlandske konflikter. Enkelte demonstranter kritiserte til og med Den øverste lederen Ali Khamenei direkte. I løpet av de påfølgende dagene spredte bevegelsen seg over hele Iran, med protester i nesten hver eneste provins. Protester fant sted i mange mindre byer og omfattet mange iranere som ikke offisielt eller tidligere var tilknyttet noen organisert opposisjonsgruppe. I tillegg fant protester sted daglig i hovedstaden Teheran frem til 9. januar 2018.

Som svar på de landsomfattende demonstrasjonene svarte den iranske regjeringen og Den islamske revolusjonsgarden (IRGC) med makt, både fysisk og virtuelt. Men ettersom dette i stor grad var en bevegelse på landsbygda, er det mulig at IRGC-styrkene syntes det var vanskeligere å begrense protestene fysisk, og den iranske regjeringen vendte seg mot blokkeringer av Internett og applikasjoner for å slå ned bevegelsen. Likevel ble en rekke demonstranter arrestert, og i noen byer ble tåregass, vannkanoner og andre taktikker brukt for å splitte demonstrasjonene.12 Tre dager ut i protestene, den 31. desember, blokkerte den iranske regjeringen tilgangen til både Telegram og Instagram, henholdsvis landets mest populære meldings- og sosiale medier-plattformer. Takket være Psiphon og andre teknologier for omgåelse av sensur, klarte iranere å koble seg til og opprettholde informasjonsdeling på tvers av disse nettstedene.


Årsakene bak protestene





Til tross for noe av optimismen som følge av lettelser i økonomiske sanksjoner, var iranere tynget av økonomiske vanskeligheter i 2017. Selv om Irans olje- og gassindustri har vokst betydelig det siste året, med en produksjonsøkning på 62 %, har ikke den økonomiske lettelsen spredt seg like raskt til andre sektorer av økonomien, som bare har sett en vekst på rundt 3,3 %.3 Arbeidsledigheten steg fra 12,4 % til 12,6 % fra januar til juli 2017 og fortsetter å ligge rundt 12 %.4

I en undersøkelse blant iranske aktivister utført av lenkedelingsplattformen Balatarin, oppga enkeltpersoner at økonomiske problemer og korrupsjon var de viktigste årsakene bak protestene. I tillegg viste økende inflasjon og levekostnader seg å være den viktigste prioriteringen for iranske familier, etterfulgt av innbyggernes rettigheter. Disse bekymringene ble gjenspeilet i demonstrantenes rop: «Hvis underslag avtar, vil problemene våre bli løst!», «Kom ut, landsmenn, skrik og rop for rettighetene deres!», og «Ungdommen er arbeidsledig [mens] mullaene sitter bak et skrivebord!»5. 



Tidlig i desember la president Rouhani frem sin versjon av budsjettet, og lovet å lette på det økonomiske presset, inkludert økende sysselsetting og inflasjon. Dette relativt konservative budsjettet gikk til Majlis for godkjenning den 14. desember. I løpet av desember måned ble det observert en betydelig økning i iraneres bruk av sosiale medier på Psiphon-nettverket i forkant av protestene. Den 19. desember ble bruken tredoblet, fra et gjennomsnitt på 2 terabyte (TB) til 6TB. Den 30. desember ble bruken tredoblet igjen, og nådde 18TB. Det er mulig at denne oppbyggingen var en indikasjon på uroen som skulle komme, da flere iranere tok i bruk sosiale medier for å uttrykke sin misnøye, før de til slutt tok til gatene.



 Sensurregimet i Iran

Sensur av nettinnhold i Iran er institusjonalisert på de høyeste nivåene i regjeringen. I mars 2012 autoriserte Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, opprettelsen av Det øverste rådet for cyberspace (SCC), som består av 17 medlemmer fra ulike statlige institusjoner pluss ytterligere 10 medlemmer utnevnt av Khamenei selv. Det har blitt det sentrale organet for implementering og håndheving av retningslinjer for sensur av nettinnhold i Iran.7 Ved opprettelsen ba Khamenei daværende president Ahmadinejad om å lede rådet8, men reformer i 2015 førte til at myndigheten ble overført til Den øverste lederen9 og til en konsolidering av beslutningsmyndighetene til de tidligere rådene for informatikk, informasjon og det nasjonale sikkerhetsrådet for informasjonsutveksling (AFTA) underlagt SCC alene.10

Alle iranske internettleverandører (ISP-er) fungerer under jurisdiksjonen til Irans reguleringsmyndighet for kommunikasjon (CRA), som er ansvarlig for telekommunikasjonslisenser og håndhever sensurretningslinjer fastsatt av komiteen for fastslåing av støtende innhold under den utøvende makten. Den fører tilsyn med gjennomføringen av de tekniske sensurretningslinjene som støtter initiativene til SCC. Slike tiltak inkluderer:




  • Begrensning av båndbredde for private hjemmebrukere til 128 kilobyte per sekund (kb/s).
  • Omdirigering av Domain Name Service (DNS)-forespørsler, noe som fører til at visse DNS-forespørsler svarer med falske lokale IP-adresser som fungerer som sorte hull for å forkaste trafikk beregnet på blokkerte domener.
  • Inspeksjon av internettpakkehoder og URL-er for nøkkelord som kan lede til nettsteder med innhold som tenkes å anses som umoralsk eller kan forårsake politisk eller økonomisk uro, og manipulering av slik trafikk.
  • Spesielt i perioder med politisk og økonomisk uro vil ISP-er begrense hastigheten (struping), enten til bestemte nettsteder eller internettkommunikasjonsprotokoller, eller all trafikk.11
  • Myndighetenes forfalskning av nettsertifikater til populære nettsteder for å gjennomføre man-in-the-middle-angrep.12
    • Tradisjonelle sensurmetoder er allerede installert over hele det iranske nettverket. Nettstedseiere er pålagt å registrere seg hos departementet for kultur og islamsk veiledning, ellers risikerer de å bli blokkert.  Nettstedseiere og privatpersoner som legger ut potensielt oppviglersk innhold, mottar offisielle forespørsler om fjerning. Den iranske revolusjonsgarden arresterer rutinemessig administratorer av Telegram-kanaler for å tvinge dem til å fjerne innhold eller slette kanaler helt. Nyhetsnettsteder mottar advarsler om hvordan de bør rapportere om kontroversielle temaer, som atomavtalen. Alle disse praksisene fører til betydelig selvsensur for å unngå arrestasjon.13 Og sensurkapasiteten har blitt mer omfattende de siste årene, ettersom CRA har iverksatt tiltak for å diversifisere og utvide telekommunikasjonsnettverkene i hele Iran.

    Sensorenes svar på protestene





    Den 30. desember tvitret Irans minister for informasjons- og kommunikasjonsteknologi Mohammad-Javad Azari Jahromi en forespørsel om fjerning av @amadnews, en Telegram-kanal, til Telegram-grunnlegger Pavel Durov. Telegram etterkom kravet og fjernet kanalen på grunn av dens bruk av voldelig språk. Det er viktig å merke seg at Twitter er en blokkert plattform i Iran, selv om Jahromi har bedt om at Twitter gjøres tilgjengelig for alle iranere. Det er ikke uvanlig at iranske embetsmenn bruker denne forbudte sosiale medier-plattformen, men det er spesielt interessant at den i dette tilfellet ble brukt til offentlig å formidle forespørsler om fjerning av innhold på en populær applikasjon som har vært sterkt overvåket, men likevel tillatt, av myndighetene. Telegram nektet å etterkomme ytterligere forespørsler om fjerning av innhold, og forklarte at kanalene faktisk bare brukte plattformen til fredelig protest. På grunn av dette instruerte den iranske regjeringen iranske ISP-er om å blokkere trafikk til Telegram-appen og nettgrensesnittet den 31. desember.14 Samme dag ble også Instagram, en populær applikasjon for bilde- og videodeling, blokkert. Blokkeringen av Instagram varte frem til 6. januar, mens Telegram-blokkeringen varte frem til 13. januar.

    I løpet av denne tiden fortsatte iranere å protestere og få tilgang til disse plattformene og andre via omgåelsesprogramvare. Dette bevises av både fortsatt og til og med økt engasjement på begge plattformer. Selv om det oppsto et kortvarig fall i bruken til å begynne med, viser data at antallet innlegg og visninger på Telegram i Iran raskt vendte tilbake til omtrent samme nivåer som før blokkeringshendelsen. På Instagram strømmet brukere til persiskspråklige nyhets- og mediekontoer. BBC Persian fortsatte å etterspørre videoer og bilder av protestene via sin Instagram-konto og Telegram-kanal, til tross for at begge plattformene var blokkert av myndighetene. Faktisk vokste BBC Persians følgerskare på Instagram med rundt 200,000 på under to uker; hvorav én uke var mens Instagram var blokkert i Iran. Tidligere hadde det tatt kontoen rundt ni måneder å få like mange følgere. Et lignende fenomen oppsto på Instagram-kontoene til Radio Farda og Voice of America-Persian News Network (VOA-PNN).



    Iransk brukeratferd og analyse

    Psiphon har arbeidet for å tilby brukere flere måter å bruke programvaren vår på, enten for mobil eller datamaskin. Det er tre hovedplattformer man kan laste ned Psiphon gjennom: Google Play-butikken, Apple App Store og via automatiske e-postsvarere. Den 1. januar nådde nedlastingene en topp med:
     Psiphon har dedikerte automatiske e-postsvarere for spesifikke klienter. Den 31. desember la BBC Persian ut en melding på Instagram til alle persisktalende følgere med instruksjoner om hvordan de kunne laste ned Psiphon via deres automatiske e-postsvarer. Den dagen sto BBC Persian, som vanligvis sto for omtrent 60 Psiphon-nedlastinger per dag, for 60,695 Psiphon-nedlastinger. Dette er bare ett eksempel på de mange viktige relasjonene som kreves for å sikre internettilgang for mennesker over hele verden.

    Google Play viste Psiphon som den mest nedlastede appen i Iran under protestene, mens konkurrerende verktøy steg og falt på listene etter hvert som de viste seg å være ineffektive for brukerne. Applikasjoner for andre omgåelsesverktøy, som VPN-er og Lantern, en peer-to-peer-programvare brukt til å omgå sensur, steg og falt på listene da brukere opplevde at tilkoblinger gjort via disse appene var upålitelige eller trege, slik det ble uttrykt på Twitter. Psiphon forble den mest populære appen i Iran på Google Play i over to uker. Ikke bare opplevde Psiphon en jevn økning i brukere, men denne økningen skjedde også i mye større skala enn for andre verktøy. Tor-analyse viste en lignende trend med økt bruk, med en topp under protestene. Denne økningen toppet seg imidlertid på like under 12,500 daglige tilkoblinger, mens Psiphons nettverk støttet 287,925,106 tilkoblinger bare den 2. januar.15

    Ikke bare lastet nye brukere ned appen, men nettverksanalysen viser at de brukte den aktivt. I løpet av protestene fikk Psiphon 22.2 millioner nye brukere på nettverket. Dataoverføringen under protestperioden var på sitt laveste 61 megabyte (MB) per bruker per dag. Nødskalering av nettverket gjorde at Psiphon-nettverket kunne overføre et gjennomsnitt på 124MB per bruker per dag. Som et referansepunkt: Hvis en amerikaner som betaler $35 per måned for et månedlig abonnement på 2 gigabyte (GB) gjennom Verizon skulle fordele databruken likt utover måneden, ville vedkommende kunne bruke maksimalt 66MB per dag. I tillegg er det globale gjennomsnittet for mobile dataabonnementer 4GB i måneden, noe som tilsvarer 133 MB per dag. Gjennom hele protestperioden overførte nettverket vårt 19.54 petabyte (PB), noe som tilsvarer datamengden Google behandler over hele verden hver dag. Psiphon opplevde en topp i dataoverføring 9. januar på 1.445PB, noe som tilsvarer den samme datamengden som alle de 10 milliarder bildene på Facebook.



    Alt i alt ble en massiv datamengde overført over Psiphon-nettverket som en reaksjon på protestene og blokkeringen. Suksessen og skalerbarheten til Psiphon-nettverket i perioder med intens blokkering kan tilskrives dets heterogene infrastruktur, varierte partnerskap og et betydelig fokus på innovativ forskning og utvikling. Ved å innlemme omgåelsesprotokoller som Refraction Networking og MEEK, hadde Psiphons nettverk blitt mer redundant, robust og hadde økt sin kapasitet ved trafikktopper.







    Psiphons «nye normal» i Iran



    Psiphon har nå tilpasset seg en «ny normal» i Iran. En del av denne nye normalen er den betydelige økningen i datamengden som overføres over Psiphons nettverk utelukkende til sosiale medier-plattformer. Dette kan ses i grafen til venstre, som viser at det i gjennomsnitt overføres mer enn 16TB trafikk til sosiale medier over Psiphon-nettverket. Dette inkluderer store plattformer som Facebook, Twitter og Instagram.

    Forekomsten av den iranske videodelingstjenesten Aparat i denne grafen, spesielt foran Youtube, kan være en indikasjon på fremtidige trusler mot internettfriheten i Iran. For å publisere på Aparat må brukere koble sin virkelige identitet til en registrert konto. Dette er en del av den iranske regjeringens større initiativ for å produsere et «halal-nett», formelt kalt National Information Network (NIN).

    Denne nye normalen inkluderer også potensielle forstyrrelser, både tekniske og politiske, som iranske brukere står overfor. I løpet av de første dagene i februar tok iranere til gatene igjen i en rekke streiker og protester mot måneder med ubetalte lønninger fra arbeidsgiverne sine. Disse streikene omfattet ulike bransjer, inkludert bussjåfører og jernbanearbeidere. Denne aktiviteten ble gjenspeilet på Psiphons nettverk med en bølge av brukere den 5. februar, fra et daglig gjennomsnitt på 3 millioner unike brukere til 4 millioner. I tider med politisk uro har Psiphon blitt det foretrukne verktøyet for å omgå sensur for mange iranere.




    Dette gjelder også for forstyrrelser av teknisk art. Den 20. februar mistet brukere i Midtøsten og Europa tilgangen til Telegram. På den dagen opplevde Psiphon-nettverket en betydelig økning i trafikk fra Iran, med over 3 millioner opprettede tilkoblinger. Med mistanke om sensur strømmet iranske brukere til Psiphon for å teste forbindelsen til Telegram. Gjennom Psiphon klarte de å fastslå at det skyldtes en teknisk feil i Telegrams tjeneste, snarere enn en blokkering fra den iranske regjeringen. Disse hendelsene viser at Psiphon er et pålitelig verktøy når internettilgang ikke er garantert.

    Den fortsatte Telegram-kampen

     Telegram har fortsatt å være et mål for det iranske regimet, og regjeringen har gått inn for å blokkere Telegram permanent. Den 30. april, etter at tjenestemenn ble forbudt å bruke appen, utstedte det iranske rettsvesenet et rettspålegg til alle iranske ISP-er om å begynne å blokkere Telegram med umiddelbar virkning.16 Iranere har blitt oppfordret til å bruke innenlandske kommunikasjonsapper, som generelt unngås fordi det er allment kjent at de er underlagt streng statlig kontroll og overvåking. Den 7. mai sendte seks advokater inn en begjæring til domstolen for statsansatte i Iran for å heve forbudet mot Telegram, i et enestående rettslig skritt mot den iranske regjeringen.

    Den 26. april ble Psiphon kontaktet av utviklerne av TelegramDR med en forespørsel om bistand til integrering og levering av nettverkstrafikk for Telegram Digital Resistance-appen. I påvente av den lenge varslede blokkeringen av Telegram, arbeidet Psiphon-utviklere og oppsøkende teammedlemmer for å nå fristen 30. april og tilby iranske borgere et effektivt verktøy for sikker kommunikasjon. Den 1. mai, som en direkte reaksjon på blokkeringshendelsen, ble TelegramDR lansert på Google Play. Siden lanseringen har over 700,000 iranere gjort seg avhengige av TelegramDR, med over 5TB trafikk per dag, noe som indikerer at opptrappingen av blokkering av internett-tjenester utvilsomt vil bli møtt med innovative omgåelsesteknikker.

    Konklusjon

         Siden Den grønne revolusjonen i 2009 har utbredelsen av nett- og mobiltilgang blant iranske borgere steget dramatisk. Faktisk har den mer enn doblet seg. Per 2016 utgjør internettbrukere over halvparten av den iranske befolkningen; i 2009 var dette i underkant av 14 %.17 Tilgangen til internett har blitt mer utbredt, og kvaliteten har forbedret seg kraftig. Med dette følger en større avhengighet av internettbaserte plattformer blant iranere, for alt fra finanstjenester til forretningsdrift. I tillegg har innflytelsen til sosiale medier i landet vokst raskt. Mange bedrifter og nyhetsorganisasjoner er avhengige av sosiale medier for å kommunisere med kundene sine. I tillegg er sosiale medier i ferd med å bli den foretrukne kommunikasjonsmetoden blant iranere. Dette har vært synlig på Psiphon-nettverket med flere byte overført til nettsteder for sosiale medier enn noen gang før. Som nevnt tidligere, fikk Psiphon 22.2 millioner nye brukere fra perioden før protestene og blokkeringshendelsen til slutten av protestene. Dette har ført til en økning på én million gjennomsnittlige daglige brukere; før blokkeringen støttet Psiphon i gjennomsnitt to millioner brukere per dag i Iran, og støtter nå rundt tre millioner brukere per dag.


    Psiphon fortsetter å operere i denne nye normalen og må være forberedt på å øke kapasiteten ytterligere i tilfelle en ny blokkeringshendelse. Imidlertid er det betydelige driftskostnader forbundet med ethvert omgåelsesverktøy. For å kunne levere pålitelige tilkoblinger til brukere i Iran trenger omgåelsesverktøy som Psiphon kontinuerlig støtte. I tillegg kan iranere uten tilgang til disse verktøyene bli tvunget til å migrere til statsstøttede og -kontrollerte innenlandske plattformer for sosiale medier. For å opprettholde støtten til internettfrihet kan eksisterende programmodeller og støtteordninger kreve nyskaping. Dette bør ideelt sett inkludere bredere støtte fra store sosiale medier-plattformer, ettersom innholdet deres leveres av mye mindre, dårligere finansierte organisasjoner. I tillegg vil det være nødvendig med flere investeringer i teknologier som kan levere innhold, utvide tjenestetilbudet, øke kapasiteten og sørge for tilpasning. Etter hvert som den iranske regjeringen bruker ressurser på utviklingen av sitt NIN, må fellesskapet for internettfrihet kontinuerlig forbedre og bygge ut kapasiteten sin.
    --
    Av: Ariel Leuthard og Jacob Klein

    1 «Flere studenter arrestert i Iran mens protestene fortsetter», Radio Farda, 2. januar 2018.
    2 Associated Press, «Minst 9 drept i Iran i natt i sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker», hentet fra Politico, 2. januar 2018.
    3 «Irans økonomiske utsikter», Verdensbanken, 11. oktober 2017.
    4 «Irans økonomiske utsikter», Verdensbanken, 11. oktober 2017. 
    5 Saidi, Mike, «Iranske anti-regime-protester og sikkerhetsmangler: Et datasett», Critical Threats Project, American Enterprise Institute, 12. januar 2018.
    6 «Irans Rouhani legger frem konservativt 2018-budsjett mens spenninger med USA overskygger økonomien», Reuters, 10. desember 2017.
    7 «Landprofil: Iran», Freedom on the Net 2017, Freedom House, 2017.
    8 «Irans øverste leder krever ny tilsynskomité for internett», Los Angeles Times, 7. mars 2012.
    9 «Khamenei konsoliderer makten over internettpolitikken i hardlinjeråd han kontrollerer», Center for Human Rights in Iran, 14. september 2015.
    https://www.iranhumanrights.org/2015/09/khamenei-internet-policy-iran/
    10  «Landprofil: Iran», Freedom on the Net 2017, Freedom House, 2017.
    11 Dette har blitt rapportert for tilkoblinger til Google-tjenester som Gmail, samt trafikk via spesifikke protokoller, inkludert HTTPS-, SSH- og VPN-tunneler.
    12 Simurgh Aryan, Homa Aryan og J. Alex Halderman, «Internet Censorship in Iran: A First Look», presentert som en del av 3rd USENIX Workshop on Free and Open Communications on the Internet, 2013.
    13 «Landprofil: Iran», Freedom on the Net 2017, Freedom House, 2017.
    14 Durov, Pavel, Telegram-innlegg, 31. desember 2017.
    15 «Direkte tilkoblede brukere fra Iran», Tor Project, åpnet februar 2018. 
    16 Parisa Hafezi, «Irans rettsvesen forbyr bruk av meldingsappen Telegram: statlig TV», Reuters, 30. april 2018.
    17 Verdensbanken, «World Development Indicators Dataset: Iran», hentet mars 2018. 


    ForskningIranPsiphon VPN

    Les neste